Gjenbruk av vann gjennom RAS-teknologi og nye metoder for slambehandling vil gi norsk oppdrettsnæring et betydelig løft. Ved siden av å gi økt rom for produksjon vil det legge til rette for ansvarlig og bærekraftig drift.

Å flytte fiskeoppdrett fra sjø til land har vært foreslått og forsøkt i mange år, men det har som regel skortet på gode løsninger. Ikke minst har tilgjengelig renseteknologi vært en begrensning. Etter å ha bygget en rekke landbaserte anlegg med stor grad av resirkulering i Norge samlet Sterner forrige uke femti deltakere til fagseminar om RAS-teknologi og slambehandling i Haugesund.

Fokus var satt på godt design og nye muligheter innen landbasert akvakultur basert på RAS. Som del av seminaret foretok deltakerne et besøk til Bremnes Seashores settefiskanlegg på Trovåg som er under utvidelse.  Her leverer Sterner RAS-anlegg og slambehandling til det nye byggetrinnet, som totalt vil koste ca. 630 millioner kroner.

Driftleder Erik Morvik ved Vik Settefisk på seminar i Haugesund, her med Kristian Steinestø – nyansatt i Sterner, tidligere daglig leder i Vik Settefisk.

Gå på land

Svært mange går med planer om å forlenge veksten på land i anlegg for smålaks, også kalt postsmolt. En slik driftsstrategi forkorter tiden i sjøen og gir lavere dødelighet. Her har Sterner tatt mål av seg til å ligge i front med løsninger. Det var derfor naturlig å samle både kunder og andre interesserte til et seminar for å gjøre opp status og sette kursen videre.
– Når oppdrettsnæringen har muligheter eller utfordringer ønsker vi å levere teknologien som kreves. Innen oppdrett har vi tradisjon for å utvikle løsningene etter næringens behov. RAS-teknologi gir i praksis oppdrettsanlegget mulighet for å produsere mer fisk med mindre utslipp, sa Bjarne Pettersen, leder for Sterner under sin innledning til seminaret.

Markedssjef Kim David Lid hos Sterner pekte på at veien til gode RAS-anlegg og slambehandling har vært krevende, men at man etter å ha forsøkt ulike løsninger har funnet fram til gode anleggsformer som fungerer, og at man er i ferd med å finne standarder for ny renseteknologi som virker.

– Vi går framover sammen med kundene. Vi bruker om nødvendig det som skal til av ressurser på å finne løsningene. Det er en stor dugnad vi er midt oppe i, og vi ser løsningene ta form, sa Kim David Lid, som også presiserte at det har vært naturlig å se på enkelte prosjekter som utviklingsarbeid, men det har både kundene og Sterner gjort med åpne øyne.

Spedevannet er viktig for helse og hygiene i anlegget, her under bygging ved Bremnes Seashore

Praktisk design

Å lykkes med oppdrett på land handler om en rekke praktiske valg. Prosjektleder Morten Rambekk gikk gjennom landbasert oppdrett fra topp til tå og tok for seg en rekke forhold som er viktig i denne sammenheng.

– Å bygge oppdrett på land handler ved siden av en rekke praktiske og prosesstekniske forhold om å ha kontroll alt og å ta risiko på alvor. Dette skiller seg helt fra oppdrett i sjøen, der man kan støtte seg på havets stadig fornyende vannkvalitet. Når man baserer seg på gjenbruk av vann er det mange forhold å ta hensyn til, som for eksempel amoniakk, karbondisoksyd, oksygen, falsk luft osv. Å lykkes med RAS-teknologi handler om å ha spisskompetanse på prosesser og samtidig full oversikt på hvordan dette henger sammen, understreket Rambekk.
Han presiserte også at Sterner baserer sine løsninger på et tett samarbeid med kundene, der kundenes kunnskap om rasjonell drift er grunnleggende.

– Dette dreier seg om levende organismer og prosesser som må ha gode og gjennomtenkte marginer. RAS – anlegg er ikke bare levende fisk, det er også levende organismer i bioreaktorer, så dette handler om å ha nok kompetanse og oversikt, understreket Rambekk.

Robert Eliassen fra Sterner viser den nye slambehandlingen ved Bremnes Seashore

Slambehandling

Arne Hjalmar Knap ledet deltakerne gjennom ulike alternativer for slambehandling og hvordan dette i dag kan løses. Noen oppdrettsanlegg velger kun en fortykking av slammet før det leveres til landbruksformål. Andre velger å tørke slammet og levere det til gjødselproduksjon, mens noen er i full gang med å se på utnyttelse av slam til produksjon av biogass. Her er Sterner først i verden med anlegg basert på rent fiskeslam. Sterners slamtørke er også alene om å bruke svært lite energi, siden den er basert på en unik løsning ved bruk av varmepumpe.

Dette siste alternativet er mer aktuelt ved større anlegg og har en fordel med å gi en reduksjon av slamvolum. Produksjon av biogass behøver ikke ekskludere tørking eller andre anvendelser. Det gjenstår imidlertid analyser før man kan si hvilket næringsinnhold som utråtnet fiskeslam vil inneholde.
– Slambehandling kan brukes på både RAS anlegg og på gjennomstrømmingsanlegg, og valg av slambehandling vil naturligvis avhenge av lokale forhold og andre behov, ikke minst for varme, sa Knap. Sterner har allerede levert alle typer slambehandling og er således i stand til å tilby løsninger som ligger i front innen denne type teknologi.
– Mange hevder at de greier rensekravet men Sterner kan dokumentere gjennom de prosjektene vi har levert at vi også greier rensekravet fra myndighetene, sa Knap.

Filtre ved nytt byggetrinn ved Bremnes Seashore

Bærekraft

Et spennende foredrag ble avslutningsvis gitt av Goran Radanovich ved firmaet Grønn Gjødsel på Rakkestad. Virksomheten er i dag landets største produsent av økologisk gjødsel og en rekke andre organisk baserte gjødseltyper.
– Vi har analysert og brukt slam fra fiskeoppdrett fra anlegg som har slamtørke fra Sterner. Vi ser det som en meget interessant råvare til våre produkter, ikke minst er vi av den oppfatning at dersom oppdrettsnæringen kan vise til bærekraftig håndtering av slam og avfall, vil man komme veldig positivt ut i omdømme. Videre synes vi det er fint å se at ressurser blir tatt vare på og at det kommer mat ut av en slik praksis, forklarte Radanovich.
Han understreket at det er hvordan slammet blir behandlet som bestemmer dets verdi.
– Fordi nitrogen fordamper er det viktig å tørke det ved lave temperaturer. Samtidig skal man huske på at en råvare skal blandes med andre råvarer, dermed må den ha noe å tilføre. Fiskeslam er en næringsrik og spennende råvare i så måte. Vi kan i praksis ta i mot ubegrenset med tørket slam, som bør inneholde over 90 % tørrstoff.

Øyvind Holsen fra Nesfossen Smolt kom med en svært positiv oppsummering av seminaret.

Driftsleder Øyvind Haraldseid ved Bremnes Seashore

Bremnes Seashore på Trovåg

Et eksempel på hvordan RAS-teknologi og slambehandling har gitt positive fordeler er Bremnes Seashores anlegg på Trovåg. Her har man valgt å forlenge veksten på land etter smoltfasen ved å la fisken gå i RAS anlegg.
– Vi tror ikke på å drive hele produksjonen på land, men å forkorte tiden i sjøen, kanskje ned til 6 måneder. Samtidig ønsker vi å legge inn ny rogn hver 6. uke, det er vårt mål, sa driftsleder Øyvind Haraldseid.
Erfaringsmessig har man sett at det faktisk vil falle billigere ut å produserer fisken på land i RAS-anlegg enn i sjøen. Ikke minst har man også sett at fisken vokser raskere, samtidig som at forfaktoren går betydelig ned i RAS-anlegg.

For tiden investerer man 630 millioner i to nye anlegg for smålaks, og anlegget skal stå ferdig neste år. All RAS-prosess leveres av Sterner.
– Med RAS teknologi har vi kommet ned på en tredjedel av behovet for ferskvann og vi planlegger å kjøre de to nye smålaksanleggene som nå er under bygging på ca. 14 promille sjøvann, fortalte Haraldseid.
Takket være at man trenger mindre ferskvann til eget bruk kan man nå selge ferskvann til lusebehandling for betydelig summer fra egen kai.
Driftsleder Øyvind Haraldseid berømte Sterner for sin innsats i prosjektet og viste tydelig at han var fornøyd med gjennomføringen.

Bioreaktorene ved det nye anlegget, uten vann eller biolegemer.