Skal produsere 500.000 kWh per år med biogass fra fiskeslam
- 28. mars 2019
For første gang brukes avløpsslam fra oppdrett til å lage brennbar biogass. Energien brukes til å varme opp vannet til fisken. Restproduktet kan blandes i organisk gjødsel.
– Har tatt tid å bygge opp biokulturene
Årlig regner man med å ta ut rundt 500.000 kWt per år fra en produksjon på ni millioner smolt. Cermaq bruker gassen sammen med annen energi til å varme opp vannet slik at fisken vokser bedre.
– Det har tatt tid å bygge opp biokulturene, men nå produseres det gass for fullt, forteller Robert Eliassen, leder for slamområdet hos Sterner.
Det er krav om rensing av avløpsvannet før utslipp som gjorde at Cermaq Norway valgte å se nærmere på muligheten for gassproduksjon. Avløpsvann fra oppdrett er rikt på energi, som nå hentes ut i form av brennbar gass. Biogassproduksjonen følger slamproduksjonen, som igjen følger av varierende fòrforbruk i vekstfasen til fisken.
– Bruker kun fiskeslam som råstoff
Cermaqs renseanlegg fanger opp rundt 260 tonn slam årlig, målt i rent tørrstoff. Slammet er en blanding av feces og fôrspill fra 1.600 tonn fôr årlig. Slammet representerte tidligere en utfordring både lagrings- og avsetningsmessig. Slam fra fiskeoppdrett skiller seg fra andre slamtyper ved et høyt innhold av nitrogen, noe som krever en egen biokultur.
– Det er mange biogassanlegg i Norge. Det unike ved dette anlegget er at det bruker kun fiskeslam som råstoff, forteller Arne Hjalmar Knap ved Sterner, som har vært ansvarlig for utvikling av teknologien.
Nyanlegget på Forsan er podet med en biokultur som er resultat av et FoU-prosjekt og pilotanlegg ved Smøla Klekkeri og Settefiskanlegg. Biokulturene er senere blitt rendyrket ved IMET (Institute of Marine and Environmental Engineering) ved Universitetet i Maryland. Enova har støttet utvikling av teknologien og anlegget ved Forsan.
10.000 tonn fôr eller mer
Bioteknologien er basert på et system for biogassproduksjon som heter Anaerobic Baffle Reactor (ABR), og teknologien er videreutviklet av Sterner for landbasert oppdrett.
– Den økonomiske fordelen ved denne type slambehandling vil avhenge av størrelsen på oppdrettet, og det kan bygges anlegg for 5.000, 10.000 tonn eller større mengder fôr per år, sier Robert Eliassen.
Økonomisk og miljømessig ligger fordelene i at energien i slam konverteres til metan, som kan utnyttes til produksjon av varme eller en kombinasjon av elektrisitet og varme. Gjenvinningen har derfor stor betydning i virksomhetens klimaregnskap. En annen fordel er at tørrstoffet (TS) i slammet reduseres med opptil 70 prosent, slik at det som må transporteres bort etter slambehandling reduseres betraktelig.
